Det er så mange scener og hendelser som utgjør en historie, ikke bare den lineære handlingen som i en krimfortelling leder mot løsningen, men alt det karakterene opplever, hvordan de forholder seg til andre i historien, hvem de er, og hvordan de ble den de er. Hvilke av alle disse scenene er det mulig å fjerne uten å ødelegge hele historien? Alle trenger en streng redaktør på skulderen med en fet rødblyant mellom fingene, som stryker alt det du i utgangspunktet ønsker å beholde, slik at det som står igjen er en historie uten overflødigheter.
Kategori: Ukategorisert
Hva, var det faktisk dette som skulle skje i historien min?
Jeg synes ikke det alltid er lett å plotte ut hele hendelsesrekker, scener eller personer, jeg må skrive meg inn i historien, det må dukke opp i bevissthetsstrømmen som oppstår når jeg er i en flow-situasjon, dvs. der skriveflyten går så lett at det bare er å henge med så lenge som mulig.
Skal du på kurs?!; Nei, skrive lyt en gjøra sjøl.
Jeg skriver fordi det er morsomt å konstruere en fortelling, å finne karakterer med særpreg og plassere dem i situasjoner som de må komme seg ut av, fordi jeg vil fortelle denne historien deres, som utvikler seg etter hvert som handlingen utfolder seg og jeg lærer karakterene å kjenne. Om noen liker denne historien og om jeg greier å få interesse fra et forlag er det egentlig en bonus, for jeg har allerede hatt en suksess i mitt eget hode ved å greie å lage en historie i full romanlengde med en handling som henger sammen i alle ledd.
Synsvinkel
En stadig skifting av synsvinkel krever konsentrasjon, det er veldig lett å virre mellom personer fra et avsnitt til et annet, til og med fra en setning til en annen. Det kan fort gjøre fortellingen forvirrende og ufokusert. Om det må veksles mellom karakterer kan ikke det gjøres i samme avsnitt.
Nettsøk i en enkelt historie
I løpet av en lang historie er det nødvendig med et utall søk for å verifisere om det du skrive om holder vann. Det er ikke noe verre enn at den faller sammen på grunn av at du har glemt å sjekke om en liten detalj faktisk var slik du i hodet ditt har trodd. Likevel, til å begynne med skriver jeg uten å tenke på fakta eller detaljer fordi det da er flyten i historien som teller, ikke så mye de finere detaljene.
Ikke nå, jeg har en idé jeg må skrive ned!
Så lenge man ikke er forfatter av yrke er dette umulig, man skal vaske hus og male vegger og dra på hytta og måke snø og gjøre alt mulig annet. Er man heldig greier man å hente fram manuset sitt et par ganger i uken og en morgen i helgen. Det gjør det utfordrende å ikke ende opp et sted der alt låser seg.
Dialog
Dialog er alfa og omega i enhver fortelling. Den skal beskrive karakterene, den setter stemning, den er handlingsdrivende, og den er essensiell for en histories kontakt med virkeligheten og for å bringe karakteren opp fra teksten og inn i leserens hode. Derfor blir dialog kanskje det som først avslører om en fortelling er god eller dårlig.
Om å se lyset
Hvilken opplevelse å ha en gammel idé som plutselig forløses i et ras av inspirasjon.
Om inspirasjon
Det fascinerer leseren at man kan gå inn i drapsmannens hode og fabulere over hvorfor han gjør som han gjør, og det tilfredsstiller den samme leseren når ondskapen avdekkes og den skyldige får svi for sine ugjerninger.
Tools of the trade
Det er lettere å oppdage skrivefeil om man leser på papir, jeg har en følelse av at man leser mer overfladisk på skjerm, og helt innlysende feil kan lettere bli oversett om man ikke tar en utskrift og setter seg ned med en rødblyant.
Den Upubliserte 