Hva, var det faktisk dette som skulle skje i historien min?

Tekstens indre dynamikk

Noen ganger kommer man til et punkt i teksten der man må bestemme hva som skal skje videre i fortellingen. Man har hatt en idé, og har skrevet nok til å se at historien kan ha substans, det ser ut til at det er mulig å komme seg gjennom den vriene midtseksjonen mot en planlagt avslutning slik at det blir en full historie, men da må det på plass flere momenter som driver historien framover. Jeg synes ikke det alltid er lett å plotte ut slike hendelser, scener eller personer på forhånd, jeg må skrive meg inn i historien, det må dukke opp i bevissthetsstrømmen som oppstår når jeg er i en flow-situasjon, dvs. der skriveflyten går så lett at det bare er å henge med så lenge som mulig. Den følgende passasjen er fra en lang scene skrevet i løpet av en enkelt dag, den ble på til sammen 3600 ord. 

En liten kuriositet:

Denne historien begynte sitt liv som  en sangtekst for nesten 30 år siden, da jeg skrev låter  på engelsk. De første årene jeg skrev brukte jeg noen av disse tekstene som maler for små noveller.


“Down at mary’s pension, folks are having dinner
Eating food with spoons of steel, see the ones who’s sitting there
Looking out the windows, search for something better
the only spice they get in life, is the salt n’ pepper on their food

Historien har hatt flere mislykkede inkarnasjoner som ‘Marias pensjonat’, det som har overlevd nå er pensjonatet og vertinnen Maria, pluss motivet med helt forskjellige mennesker som treffer hverandre under samme tak. Det viser seg jo at de fleste av dem har, eller får,  en sammenheng med plottet som foregår.  Et av sitatene i mitt forrige blogginnlegg kommer for øvrig fra den opprinnelige historien, en beskrivelse av et rom i pensjonatet.  Denne historien har nå det midlertidige havnet ‘Pharma’.

Bakgrunn.

Jeg visste deler av det som skulle skje i scenen jeg skulle skrive: hovedpersonen Frode måtte møte karakterer fra historien, han måtte oppleve noe som driver historien framover. Ettersom det er krim er det på dette tidspunkt presentert flere hendelser som er både mystiske og urovekkende: Frode på leting etter hva som skjedde da den perifere kjæresten hans, Merete, døde året før, samtidig har en forretningsmann blitt skutt, og historien nevner  en ukjent person som er drept og ligger og venter på å bli oppdaget i et gammelt bilvrak inne i landet. Historien er lagt til tidlig åttitall i en fiktiv sørlandsby. 

Gåter.

jeg vil her i et utdrag av et kapittel vise hvordan jeg legger ‘clues’ eller gåter til meg selv, ting jeg kan bygge videre på i historien, slik blir dette kapittelet en motor for å drive den fremover. Men jeg hadde ikke kommet til dette uten videre, jeg var nødt til å skrive kapitlet først for at jeg skulle få fram disse gåtene. Så setter jeg i gang med å skrive og ser etterpå hvor det ender.
Jeg vil kommentere dem etterpå for å vise hvordan jeg arbeider med en historie.

Inspirasjon for puben, Peterhead bar, Risør

Fra kapittelet ‘Pubkvelden’:

Frode gikk gangstien mot sentrum, han hadde ikke orket å sitte inne i pensjonatet lenger og måtte finne på noe. Politimannen han hadde pratet med de siste dagene var ute på noe; et eller annet hadde endret seg i Roys oppførsel tidligere på dagen, da han fikk en eller annen telefon (gåte 1) som han tydeligvis ikke hadde ventet.  Frode hadde fått inntrykk av at det var et stevnemøte, (gåte 2) men han kunne jo ta feil. Gikk så gamle folk på stevnemøter? Han måtte flire av seg selv til tross for den dystre sinnsstemningen han hadde vært i de siste dagene. Selvsagt gjorde de det. Om han var så gammel ville han ha gjort det, han ville ikke ende opp som en ensom gammel stakkar når han passerte femti, så han ville ta imot ethvert stevnemøte med glede. Han antok at Roy hadde det på samme måte.
Han nærmet seg puben og hørte praten allerede femti meter fra den åpne døren. Det var fredagskveld, og puben var nesten full.

[…]
Frode oppdaget at Gerda Haller satt ved et bord med et eller annet foran seg i et høyt glass, hun hadde et merkelig fraværende (gåte 3) uttrykk i ansiktet. Andre som satt ved bordet  hennes kastet stjålne blikk på henne, men de snakket bare med hverandre. De visste antakelig hvem hun var, men det var noe med fremtoningen hennes som sa at hun ikke ønsket å bli forstyrret. Frode hadde en følelse av at om noen hadde kommet med et papir for å få en autograf ville menneskene omkring henne jage personen vekk. Han lot blikket gli over resten av klientellet, forsøkte å se et kjent ansikt i mengden.
Ved et lite bord ved inngangen satt den utenlandske jenta som hadde ankommet pensjonatet noen dager tidligere, hun satt sammen med en mann, så hadde hun vel funnet vennen  hun spurte etter. De så ikke ut som om de hygget seg  (gåte 4) i det hele tatt; begge hadde stramme ansiktsuttrykk som om de knapt greide å holde tilbake et sinneutbrudd. De hadde kjøpt seg mat, halvspiste hamburgere lå på tallerkenene deres, men det så ut som om de ikke hadde likt maten, de hadde kastet serviettene over som om de ikke orket å se den.
[…] 
Det hadde vært en merkelig dag. Å gå gjennom Meretes leilighet hadde kjentes som gravskjending, det tynne støvet på alle flater viste at foreldrene ikke hadde satt sine ben der på månedsvis. Han var der i to timer og hadde nesten gitt opp å finne noe da han helt tilfeldig fant adresseboken hennes. Det var en tynn notisbok stukket inn under et skrivebordsunderlag, og han satte seg ned og bladde gjennom den for å se om  det var noen navn der som kunne bety noe. Til hans overraskelse stod ikke Annies navn (gåte 5) der, men et annet navn var skrevet med rødt og understreket, Liseann Bjørke. Det stod noe annet der også. “Ring om noe skjer.” “‘ (gåte 6)
Kapittel fra uferdig historie ‘Pharma’, forkortet.

La oss se på gåtene:

gåte 1: Roy er sykmeldt kriminalpolitimann på rekreasjon, bor på samme pensjonat som Frode. Han får her vite om at det er funnet et lik i nærområdet der han ferierer, uten at han sier noe om det til noen andre av pensjonatgjestene. Jeg vet dette, men har ikke skrevet dette kapitlet enda. Denne gåten gjør at jeg må tilpasse dette i hendelseslinjer og logikk. Hvem er død, hvorfor er han der? (Jeg må innrømme at jeg har en anelse). Det kan antyde at Roy blir dratt inn i en drapsetterforskning fordi han er på rett plass til rett tid eller omvendt.

gåte 2: Det er et poeng i dette, Roy og pensjonatvertinnen hadde en gang et flyktig forhold, og antyder at de kanskje har det igjen, noe jeg ikke har skrevet om tidligere i historien, men som jeg antyder for meg selv kan skje med denne gåten, selv om det er noe annet, jfr. gåte 1, som er grunnen akkurat her.

gåte 3: Den halvt glemte og aldrende skuespillerinnen Gerda Haller, enda en av pensjonatbeboerne,  sitter litt patetisk på puben og drikker seg full da Frode ankommer. På dette tidspunktet er hennes ektemann skutt og har falt i vannet fra båten sin på vei til Sørlandet, dette vet ikke karakterene enda, men leserne vet det. Antydningen om at hun sitter med dette blikket kan handle om at hun er full, eller det kan handle om noe annet. Dette er noe jeg må bestemme meg for i fortsettelsen. Har hun noe med drapet på ektemannen å gjøre, eller er det noe annet som foregår? Om hun har noe med det å gjøre må jeg bygge en historie omkring det. For å klargjøre; ektemannen er på vei for å ha et møte der han bryter med den tilsynelatende skurken i historien, en etter hva ryktene sier,  skruppelløs fabrikkeier som heter Statler. Det gir i alle fall en mulighet for en alternativ hendelseslinje.

gåte 4: Dette er en utenlandsk jente som bor på pensjonatet. Det er ikke fortalt i historien enda ved 30 tusen ord, men jeg vet hva hun er, en miljøaktivist som akter å konfrontere Statler om forurensing som skjer ved en fabrikk han eier i Belgia. Det er en lang bakhistorie på over 7000 ord på henne som kommer etter dette kapitlet. Jeg vet ikke hvorfor de sitter der og er sure på hverandre, det er noe jeg må finne ut av, det jeg vet er at en annen mann som de har hatt kontakt med ligger død i et bilvrak i nærheten. Jeg har også en idé om at de har hatt kontakt med den avdøde Merete som arbeidet hos Statler, historiens skurk. Dette gir muligheter for å drive en hendelseslinje i historien framover. 

Gamle bilvrak i naturen er fascinerende, det har en egen melankoli ved seg der de står som minner etter en forgangen tid.

gåte 5: Dette er historiens potensielle femme fatale, hun sier hun var venninne med Frodes avdøde kjæreste, men er også svigerinne av Statler. (Dette motivet kommer fra en gåte skrevet inn i et tidligere kapittel). Er hun en double dealer, eller hva er det som foregår? Når hun ikke er skrevet inn i Meretes telefonliste antyder det at de ikke var så gode venner som hun har antydet da hun snakket med Frode tidligere i historien. Hverken Frode eller jeg vet hva hun driver med enda. Nok en ting som initierer hendelseslinjer og konflikter framover i historien. Han har heller ikke møtt denne Liseann enda, hun er en mye mer prippen jente, og heller ikke jeg vet ikke noe om henne i skrivende stund. Men det må være noe viktig siden hun er understreket i telefonboken, og at det antydes at Merete hadde en anelse om at noe kan komme til å skje med henne. 

Gåte 6: Jeg er ikke sikker på denne, det kan virke litt melodramatisk å finne noe sånt i en adresseliste, så jeg må fundere litt på det. Dette kapittelet er jo en første versjon, og det jeg tenker er at det kanskje kan løses på en annen måte, ved at noe eller noen, kanskje Liseann, antyder at Merete er bekymret for om noen kan komme til å skade henne. Men da har gåten fungert, den har satt i gang en tankerekke som vil lede til en scene eller noe som bringer historien videre.

Jeg har en ide om hvor alt dette skal ende, når alle gåtene løst og jeg nærmer meg en avslutning på historien, det er bare å finne veien dit fra dette punktet. Det er dette gåtene hjelper meg med. Det skaper en handling og interaksjon mellom karakterer.

Om navn i historiene:

Navnene på personene (Frode, Roy, Annie, Liseann osv.) kaster jeg bare inn nærmest vilkårlig, noen ganger er de bare plassholdere for andre, mer troverdige navn. Ofte blir navnene sittende til tross for dette. Jeg forsøker dog å koble dem til det lokale, slik at en person i denne historien som foregår på Sørlandet, kunne hatt figurer som heter Tellef Tallaksen eller Lodin Langevåg. En person fra Hedmark ville til sammenligning ha fått navnet Even Bjørksveen eller Kjell Langhol.
Personenes alder virker også inn på navnevalgene, Gerda, Roy og Maria er i slutten av førtiårene, født rett før krigen, Frode, Merete og Annie er i tjueårene, født omkring 1960.
Jeg har ofte brukt fiktive gatenavn og lignende, men å konstruere hele byer har jeg ikke forsøkt før. Jeg prøver det her, og stedet som får hete Skipvik, (det kan endre seg senere) er en blanding av alle sørlandske småsteder og ligger et sted mellom Kragerø og Arendal. Jeg har altså forlenget sørlandskysten og klemt inn en ny småby på strekningen.

Til slutt:

Gåtene er altså ting å hekte den videre historien på. Jo flere kapitler, jo flere slike gåter, og historien får utvikle seg, ofte i en helt annen retning enn det jeg så for meg da jeg begynte. Dette har jeg også snakket om i tidligere blogginnlegg, det er en egen dynamikk som på et tidspunkt slår inn og det er bare å gripe om tøylene og henge på. Alle disse hendelselinjene antyder til sammen at et eller annet fordekt foregår i det lille samfunnet, koblet med ryktene som hele tiden drypper omkring denne Statler. Det gjør meg nysgjerrig på hva resultatet er, er det faktisk Statler som er skurken, eller er det noen andre? Det er enda flere enn de som er nevnt her som er potensielle kandidater. Det blir spennende å følge dem videre.

Les gjerne også blogginlegget «Handling og sidespor. (https://wp.me/pbHjVr-3q)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s