En eller annen, jeg husker ikke lenger hvem - påstod at beskrivelser av omgivelser i en historie ikke er fortelling, men prosalyrikk. Det er mulig å ta alt det vekk og bare ha karakterenes bevegelse langs handlingstrådene igjen, og det er det som er fortellingen, alt det andre er i ytterste konsekvens unødvendig. Det er hva denne personen antydet, og jeg kjente at noe i meg protesterte.
Forfatter: Bjørn Mølmen
Amatørskriver som deler råd og erfaringer omkring det å skrive, fra en amatør til en annen.
https://bjornmolmen.com/blog/
Veien fra ide til ferdig historie II
Hvilke ideer blir faktisk til historier? En nedskrevet tanke som i første omgang kan virke utenfor all logikk, kan et år etter være spiren som starter tankerekken som starter en handling og en historie.
Sci fi og fantasy.
Det som er spennende med fantasy og sci-fi er at man kan lage sitt eget univers, sin egen, alternative virkelighet og gå fullt inn i den som om dette er en faktisk verden. Men det må henge sammen, den indre logikken, den som får kjøretøyer til å være vektløse eller bringe karakterene mellom galakser som om det er en motorvei mellom Oslo og Drammen, den må være troverdig.
Forfatterens lodd – om å fenge leseren
Krimforfatteren må skape en handling der leseren dras inn i problemstillinger og vil ønske å forstå hva som har foregått og hvorfor det har skjedd. I de beste historiene åpnes en Pandoras eske der ingenting er slik det så ut til i begynnelsen. Det er pokker så vanskelig å få til.
Research. Nettsøk eller stabler med leksika?
Jeg er en amatørskriver. Tiden jeg bruker på skriveri kommer utenpå alle daglige gjøremål. Dermed er denne tiden dyrebar, og i den første inspirerte raptusen i et prosjekt bruker jeg vanligvis liten tid på å søke etter detaljer og fakta, fordi jeg anser dette som unødvendig for å forfølge historien og den opprinnelige ideen. Leting etter detaljer stopper framdrift og kan fort kvele umiddelbarheten i skrivingen. Kort sagt - det er fort gjort å researche en historie i hjel. Det har selvsagt resultert i at jeg har måttet skrive om større deler av plott fordi premissene har vært direkte feil.
Et steg videre? Å betale for manusgjennomgang.
Etter å ha vurdert det en stund har jeg tatt det steget å betale for en profesjonell tilbakemelding på et manus. Jeg føler at dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Gode, relevante kommentarer, klargjøring av hva som er nødvendig og ikke nødvendig å ha med, et utall kommentarer på språk, plott, struktur og karakterer har gjort manuset mitt svært mye bedre.
Et lite sidespor. Om tegneserier.
Dette er kanskje et sidespor i bloggen, som så langt har handlet om min tilnærming til det å skrive krim, men tegneseriene har faktisk i sin tid hjulpet meg til å sette i gang med skrivingen, som inspirasjon og idébank, og som bakgrunn til noen andre skrivestiler jeg har forsøkt meg på. Min interesse for science fiction stammer direkte fra tegneserien. Det sies jo at man ikke skal la fordommer hemme seg, man bør la seg inspirere av alle slags sjangere. En stor del av den tidlige inspirasjonen min for å skrive kommer nettopp fra tegneseriemediet og i en alder av 62 er jeg fremdeles interessert i dem.
En ny historie. Om å virkelig finne flyten.
Jeg har alltid undret meg på hva som utløser ideene, hvor alt kommer fra. Noen historier kan sitte langt inne, men når det først løsner, er det bare å skrive. Assosiasjoner, erfaring, tidligere historier, den dynamikken som historien selv utgjør, alt er med på å fylle ut handling til en hel historie. Den siterte fortellingen har et persongalleri på over 30 personer og fire tidslinjer både i fortid og nåtid, og enda ytterligere parallelle handlinger å holde styr på.
Den mentale korridoren. Fra idé til ferdig historie I.
Når jeg er i gang med skrivingen har jeg et mentalt bilde av den kommende handlingen som åpne dører i en korridor, jeg vet hva som skal være i rommene innenfor, men ser dem ikke tydelig, ikke før jeg kommer dit, skrivemessig.
Ti feil jeg har gjort
Selvkritikk er en vanskelig øvelse, og en av de beste måtene å bli bedre på er å få nye øyne på skrivingen. Noen ganger er innspillene sant å si direkte irriterende, men et nytt synspunkt på ting vil nesten alltid kunne gi et bedre resultat. Gjennom årene har jeg langsomt luket ut ting som har stått i veien for en vellykket historie, og det har jeg gjort ved å lytte til kritikk, og være ydmyk nok til å vite at jeg ikke alltid har rett.
Den Upubliserte 