Nettsøk i en enkelt historie

Hvilke søk gjøres som bakgrunnsinformasjon i en historie?

I løpet av en lang historie er det nødvendig med et utall søk for å verifisere om det du skrive om holder vann.  Det er ikke noe verre enn at den faller sammen på grunn av at du har glemt å sjekke om en liten detalj faktisk var slik du i hodet ditt har trodd. Likevel, til å begynne med skriver jeg uten å tenke på fakta eller detaljer fordi det da er flyten i historien som teller, ikke så mye de finere detaljene. For mye leting etter detaljer til å begynne med vil for meg drepe historien. Dermed lar jeg ting får være plassholdere inntil fakta skal sjekkes. Jeg merker alltid disse stedene med sidekommentar i dokumentet.

Jeg tenkte det kunne være artig, som man sier, å vise hva jeg leter etter i løpet av en historie, og gi noen teksteksempler fra hvordan fakta er brukt. Jeg har lest historier der det er fylt på så mye bakgrunnsinformasjon at thrilleren står fram som en turistbrosjyre, med historiske detaljer og bygningers historie og jeg vet ikke hva; det dreper i alle fall historien for meg. Jeg trenger bare nok fakta til at historien er plausibel og gjennomførbar.
Dette innlegget baserer seg på en historie som heter “Energihjertet”, og er en sci fi-thriller. Min første thriller som sådan, faktisk. Man finner en ting i en nyåpnet vikinggrav, hovedpersonen vil finne ut hva det er sammen med en kollega, noen bakmenn vil hindre dem i å finne det ut fordi det har havnet der via en tidsmaskin. Historien foregår i Danmark, Tyskland og Sveits, steder jeg knapt har vært, om i det hele tatt. Dermed må jeg ta nettet til hjelp.

Les også mitt innlegg “Om å se lyset”, som handler om samme historie:
https://bjornmolmen.com/2020/03/21/bra-inspirasjon/

Angående steder:

Søk om Kalundborg og omegn/maps/earth
Søk angående København, gater/ områder/google/bilder/maps/earth
Søk på museer i København

Amager var full av teglsteinsblokker og bygårder og det var stort sett det  han så fra sin posisjon i tredje etasje. Nede mellom husene lekte noen unger i ti-elleveårsalderen med en fotball, mens et par eldre ungdommer hang ved et arrangement av benker og betongbord litt lenger unna. Det var stille liv og han kjente roen senke seg etter denne uvanlige dagen.

Bildesøk/maps/earth Tivoli København

Jeg ville sende karakterene mine gjennom Tivoli i København, og det passet perfekt etter at de hadde vært innom jernbanestasjonen som ligger rett på den andre siden av gaten. Jeg har ikke vært i Tivoli på tredve år, og måtte bruke nettet for å orientere meg. Veinett, bygninger, vann, osv. På google earth kom det opp en golfbil tilhørende folk som stelte i parken, og det trigget en idé om å bruke den til å komme seg unna de onde skurkene.

“De to mennene stod kanskje ti meter unna ham og betraktet ham med døde blikk. Hun så seg desperat omkring, hun måtte finne på noe for å distrahere dem.
Det var da hun oppdaget elbilen.
Den tilhørte en gartner som arbeidet i et av bedene, bilen var parkert ved veikanten med fronten i riktig retning. Uten å nøle hoppet hun inn og tråkket på gasspedalen. Bilen gjorde et hopp og hun hørte et vantro «hei!» bak seg, men snudde seg ikke. Hun ropte til fotgjengerne foran seg at de måtte ha seg av veien og de løp unna, eder og forbannelser fulgte henne som konfetti i luften.”

Søk på andre lokalområder Danmark
Søk jernbanestasjon København/info/bilder/rutetider/grunnriss
Søk åpningstider biblioteker København

Jeg valgte ikke noe spesielt bibliotek, men måtte bare sjekke at karakteren ville rekke det hun skulle på den tiden hun hadde til rådighet, og jeg måtte vite når Københavns biblioteker åpnet.

Søk på Basel, Sveits google/ maps/ earth
Søk etter lokalområder Tyskland
Bildesøk etter Steinen (Tyskland) politistasjon
Søk etter lokalområder Sveits

En del av handlingen foregår i Tyskland og jeg måtte finne steder som lå i passende avstand fra ting som foregår i alle deler av handlingen, for å få tidsaspektet til å henge sammen. Hovedpersonene beveger seg sørover mot Basel i tog, de som vil ha tak i dem, og til dels får tak i dem, kommer både fra sentralt i Tyskland og fra København i bil. Dermed er det flere tidskoder som må fungere. Ut fra dette fant jeg et småsted et stykke unna Hamburg, Einbech, og plasserte en fabrikk der. Jeg bosatte også en karakter i et lite sentrum på tysk side, Steinen, bare tre mil fra Basel, som er stedet der klimaks i historien skjer.  Samtidig måtte jeg finne en anonym plett et eller annet sted i Sveits, der en karakter har bodd anonymt i tjuefem år. Stedet som fikk æren av å representere heter Feusisberg og ligger ved Zürichsjøen.

“Weberle bodde på et sted som var tatt rett ut av verktøykassen for maleriske postkort. Det lå for seg selv i åsene ovenfor den lille landsbyen, uten en nabo på et par hundre meter, med utsikt over Zürichsjøen og fjellene bakenfor, landsbyen lå perfekt plassert i sentrum av denne utsikten. Det eneste som ødela var den litt for voldsomme motorveien som skar en linje langs sjøen.”

Alt dette er tatt fra et Google earth-søk. Landskapet, veien og stedets særpreg er funnet ved å ‘fly’ over området med earth-programmet.

Angående bakgrunnsinformasjon:

Søk om tidsmaskiner/er det mulig/filosofien bak

««Problemet er dette: vil nåtiden plutselig være annerledes når tidsreiseren kommer tilbake?» Han smilte infernalsk. «Nei. Det er dette de ikke forstod. En slik inngripen i tidsstrømmen vil ha startet en helt annen tidslinje, en annen, parallell dimensjon om man vil,  og det livet endreren drar tilbake til vil ikke være forandret. Hånden som trekker seg tilbake igjen, ikke sant?»
Steine og Gerber nikket i kor, de hadde begge forstått hva han mente, selv om det holdt hardt.
Han holdt opp en finger, «Men», sa han vektig, «om endreren blir i den aktuelle tidslinjen og ser den utfolde seg, vil han oppleve hva hans endring fører til.  Han entrer altså en annen tidslinje fra det punktet der han forstyrrer flyten i tidslinjen. Om en mann dreper en annen fordi han vet at han vil komme til å gjøre fryktelige ting i nåtiden, vil han ikke greie å forandre det i sin egen tid/rom-akse, bare i en parallell bane.»
«Jeg trenger en konjakk til», sa Gitte.”
«

Søk på elektrisk energi i verdensrommet
søk om arkeologiske utgravninger/faguttrykk/områder
Søk etter beste tekniske utdanning USA

Angående trafikk:

Søk på togruter København – Basel
Søk på grensepassering Tyskland/Sveits
Søk på Deutsche bahn erste klasse/bildesøk

Det er mye bevegelse i denne historien, etter oppdagelsen er hovedpersonene fysisk på vei mot en uungåelig løsning et sted i den andre enden. Jeg sender dem av gårde i tog og senere med bil. Disse søkene måtte fastslå rutetabell for tog sørover, og hvordan vognene var innredet for at hendelser skulle kunne gå opp slik jeg hadde sett dem for meg og skrevet dem ut i første utkast. Et nøyere bildesøk gjorde at jeg måtte endre på vogninnredningen jeg først hadde brukt, pluss noen detaljer i hendelsesforløpet, for å få det hele til å henge sammen.

“Hjertet hennes hoppet plutselig. De var to menn med ham. Så hadde de altså funnet dem likevel. Da var det som hun trodde, de ble overvåket eller forfulgt. Blikkene deres var harde og lukkede som steinstatuer og Steine mellom dem forsøkte tydelig å møte blikket hennes uten å gi til kjenne at han hadde sett henne. De to mennene hadde ikke lagt merke til henne enda.
Hva kunne hun gjøre? Hun var sikker på at de hadde en plan, og at de måtte ødelegge den planen for dem. Det var ingen ting å hjelpe seg med, vognen hadde kun dette lille området ved dørene som kun var glatte vegger og en dør på hver side. Det eneste overraskelsesmomentet hennes var at når skyvedøren gikk opp ville hun stå der, mindre enn en meter fra dem.”

Søk på Mercedes-modeller
Søk på BMW-modeller 70-tall.
BMW 2002.

“Han kunne se at det stod to andre biler der, en større Mercedes og en hvit  BMW 2002 av syttitallsmodell, strøken som om den var et utstillingsobjekt i et bilmuseum, komplett med fartsstriper og liksom-startnummer på dørene.”

Noen stikker av med bilen deres og de må knabbe denne BMW’en.

«Bare følg meg! Vi må vekk nå med det samme,» sa han, han kastet boksen inn i baksetet på BMW’en  før de satte seg inn og startet den opp. Han ruste motoren  og hele bilen vred seg i vellyst. Idet han kjørte ut av grusplassen foran fabrikken så han en stor, svart Mercedes svinge inn fra veien.
«Å, nei …», sa Gerber.
Han nølte et øyeblikk, ventet til den hadde kommet noen meter  innover før han ga gass og spant ned grusveien mot den svære limousinen.
Hun stirret på ham med store øyne. «Hva gjør du?!» Steine sa ingenting, han holdt gassen i bånn og bremset ikke, han hadde heller ingen plan om å gjøre det. Han hadde øynene festet på panserpynten på den andre bilen som om det var et dioptersikte og økte farten enda mer, det hvinte begeistret i motoren.”

Mennesker og navn:

Søk på Danske fornavn
Søk på Tyske etternavn
Søk på Brasilianske etternavn
Søk på Japanske etternavn.

Noen av søkene gjelder kanskje kun en enkelt setning i hele historien:

“Det var to andre forskere som også forsvant i de årene de var der, en japaner ved navn Akito og den brasilianske teknikeren Bruno Oliveira.”

Det er ikke relevant for fortellingen i det hele  tatt, men i mitt hode krydrer dette historien.

Valg av navn og lokasjoner:

Enkelte navn på figurer bare faller inn i hodet mitt og jeg ser ingen grunn til å endre dem i etterkant. I denne historien gjaldt det for eksempel et forskningssenter ved navn Wallonia, en fabrikk ved navn Adelmaier AG og en skurk ved navn Van der Lange. Jeg har ikke måttet pønske ut disse, fundere, forkaste eller justere, de bare kommer og jeg godtar dem som dem er.
Hovedpersonen heter Aleksander Steine, han het lenge Arnt til fornavn, men det var for kort og hadde ikke god nok klang i mine ører, og navnet var bare en plassholder for noe jeg kunne komme opp med senere. Jeg trengte et navn med mer “schwung”, dermed ble det Aleksander.  Jeg liker ham så godt at jeg allerede har begynt å planlegge nye historier med ham.
Personen han slår seg sammen med i løsningen av denne historien heter Gitte Gerber, også et navn som bare falt inn i hodet mitt og et mer typisk krimnavn med sin G – G aliterasjon. 

Til slutt:

Det sies at man ikke skal sjekke i hjel en historie, og det tror jeg stemmer. Likevel er det i de finere detaljene at troverdigheten styrkes. Jeg mener at man først bør skrive historien man har sett for seg, fyll på med parenteser og spørsmålstegn der du ikke er sikker, jeg pleier å sette inn et ‘(…)’ der jeg mangler noe i farten, enten det er et ord som plutselig er borte, navn jeg ikke er sikker på osv. Jeg spør også meg selv “stemmer dette?” og kommer tilbake til det når jeg skal gå gjennom historien etter at den er ferdigskrevet.  Så får historien bli så bra som den kan bli. Eventuelt må den forkastes fordi et enkelt søk ødela alt. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s