Etter å ha vurdert det en stund har jeg tatt det steget å betale for en profesjonell tilbakemelding på et manus. Jeg føler at dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Gode, relevante kommentarer, klargjøring av hva som er nødvendig og ikke nødvendig å ha med, et utall kommentarer på språk, plott, struktur og karakterer har gjort manuset mitt svært mye bedre.
Stikkord: plottutvikling
Den mentale korridoren. Fra idé til ferdig historie.
Når jeg er i gang med skrivingen har jeg et mentalt bilde av den kommende handlingen som åpne dører i en korridor, jeg vet hva som skal være i rommene innenfor, men ser dem ikke tydelig, ikke før jeg kommer dit, skrivemessig.
Om å kjenne sitt publikum
Det sies at man må vite hvem man skriver for. At man må være bevisst sitt publikum, og så å si finne seg et marked. Det er antakelig riktig, men i mitt hode er det hemmende for inspirasjonen. Jeg vil skrive ut fra karakterene, ikke ut fra et eventuelt publikum.
Hva, var det faktisk dette som skulle skje i historien min?
Jeg synes ikke det alltid er lett å plotte ut hele hendelsesrekker, scener eller personer, jeg må skrive meg inn i historien, det må dukke opp i bevissthetsstrømmen som oppstår når jeg er i en flow-situasjon, dvs. der skriveflyten går så lett at det bare er å henge med så lenge som mulig.
Handling og sidespor
alt som skrives skal være der av en grunn, alt som introduseres; personer, episoder, karakterenes væremåte eller ting de sier i forbifarten, alt har en mening når sluttstrek settes for historien, om det er etter åtti eller to hundre tusen ord. Alt må henge sammen til slutt, ellers er historien uforløst. Kunsten må være å skrive det så godt at det ikke blir for innlysende.
Om å se lyset
Hvilken opplevelse å ha en gammel idé som plutselig forløses i et ras av inspirasjon.