Jeg leser og hører på mye krim, og er ikke veldig kritisk, i alle fall ikke når det gjelder lydbøkene. Jeg bruker Storytel som et middel til å høre på noe jeg ellers ikke ville ha prøvd ut. Jeg har et arbeid der jeg kan lytte på lydbok mye av dagen og får pløyd gjennom mye! Det er likevel noen forfattere som er favoritter, både utfra fortellerstil og hvordan de inspirerer meg. Her er et lite knippe av de jeg ikke vil gå glipp av en eneste bok fra.
Michael Connelly Og hans historier om Hieronymus «Harry» Bosch. Politikrim fra LA, jeg ser direkte inspirasjon fra Raymond Chandler, gamle noir-filmer og fra Sjöwall og Wahlöö i historiene hans. Det var ved å lese hans historier og høre dem på lydbok at jeg fikk forløst min egen skriving, fordi jeg ble inspirert av fortellerformen hans.
Sjöwall & Wahlöö Og deres Martin Beck-historier utgitt mellom 1965 og -75. Min første kontakt med krimgenren via svigermors samling av Den Svarte Serie. En av tidenes største inspirasjoner og vitaliseringer av krimgenren da de innførte samfunnskritikk og virkelige menneskers følelser i krimfortellingene.
Caimh MacDonnell Skriver thrillere med særegne plott, et frodig persongalleri og en syrlig glimt-i-øyet humor som er veldig underholdende. Visste ingenting om denne forfatteren før en facebook-post fra en perifer bekjent snakket om ham, og når man stadig er på utkikk etter nye ting å lese, er det bare å prøve. Jeg har ikke angret.
Robert Galbraith J.K. Rowlings svært britiske detektivhistorier er fulle av krumspring og store følelser, men jeg har falt for det umake paret Cormoran Strike og hans sidekick, den i-ekteskapet-strevende Robin Ellacott. Og det til tross for at Rowling i enkelte passasjer dytter på med altfor mye føleri.
Andrew Cartmel Skriver om The Vinyl detective, mannen som leter etter verdifulle lp-plater og ender i alskens problemer og livsfare. Nerdete vinylrelaterte plottkrumspring gjør dette til stor underholdning. Dette er lett underholdning, men ikke alle kriminalhistorier trenger å være kullsvarte. Cartmel har tidligere jobbet med Dr. Who-serien i britisk tv, og den litt snåle humoren kommer til syne her.
James Lee Burke Er en av USA’s beste nåværende forfattere. Han skriver fra Lousiana om politimannen Robicheaux, og dette er Cartmels rake motsetning. Serien er i tiltagende grad mørk og eksistensialistisk, men karakterene, beskrivelsene av omgivelsene og dialogen mangler sidestykke i kriminallitteraturen.
Stuart MacBride Jeg har i det siste via lydbok-appen min oppdaget hans Logan McRae-historier , som defineres som tartan noir, i samme kategori som Ian Rankin og Val McDermid. Det regner tydeligvis mer i Skottland enn noe annet sted, og sjelden har jeg lest om hovedpersoner som får mer juling.
Helen Fields. Enda en forfatter oppdaget via lydbøker. Hennes Perfect- serie med den modellpene og fransk- skotske DI Luc Cavanagh, er gode politihistorier der jeg liker dynamikken mellom hovedpersonene DI Luc Cavanagh og DCI Ava Turner.
Raymond Chandler er nødt til å være med her. Min første store inspirasjon. Philip Marlowe er en av de opprinnelige hardkokte detektivene, rettferdig, macho og kynisk. Er som Sjöwall og Wahlöö en av de viktigste forfatterne i historien om kriminalromanen.
Det er bare å lese. Det inspirerer.
Den Upubliserte 