Struktur i språk

På et tidspunkt forstod jeg at det er struktur i språk. Det var nesten som en liten åpenbaring; jeg ante plutselig at det lå noe der, noe jeg ikke før hadde sett. Jeg innså at jeg hadde kommet til et punkt der jeg forstod språk på en annen måte; hvordan en endret rekkefølge på ord kunne forandre meningen i hele avsnitt, at en justert synsvinkel kunne endre en scene fra uinteressant til skjerpet. Det handler om strukturen, om hvordan setninger innvirker på hverandre, hvordan selve oppbyggingen av den enkelte setningen er viktig for hva som blir fortalt.

Nettsøk i en enkelt historie

I løpet av en lang historie er det nødvendig med et utall søk for å verifisere om det du skrive om holder vann. Det er ikke noe verre enn at den faller sammen på grunn av at du har glemt å sjekke om en liten detalj faktisk var slik du i hodet ditt har trodd. Likevel, til å begynne med skriver jeg uten å tenke på fakta eller detaljer fordi det da er flyten i historien som teller, ikke så mye de finere detaljene.

Handling og sidespor

alt som skrives skal være der av en grunn, alt som introduseres; personer, episoder, karakterenes væremåte eller ting de sier i forbifarten, alt har en mening når sluttstrek settes for historien, om det er etter åtti eller to hundre tusen ord. Alt må henge sammen til slutt, ellers er historien uforløst. Kunsten må være å skrive det så godt at det ikke blir for innlysende.

Dialog

Dialog er alfa og omega i enhver fortelling. Den skal beskrive karakterene, den setter stemning, den er handlingsdrivende, og den er essensiell for en histories kontakt med virkeligheten og for å bringe karakteren opp fra teksten og inn i leserens hode. Derfor blir dialog kanskje det som først avslører om en fortelling er god eller dårlig.