Amatørskriveblogg.
Forfatteren beskriver et redigeringssystem utviklet i Word, bestående av koder og kommentarer for å forbedre skriveprosessen. Systemet hjelper med å identifisere faktafeil, overvåker kontinuitet og opprettholder struktur i manus. Dette gir forfatteren bedre kontroll over teksten og sikrer kvalitet.
den siste delen av historien etter drøye 50' ord ble en mye vanskeligere og mer møysommelig prosess enn jeg hadde håpet på. Det var ikke bare å plotte episoder slik jeg hadde gjort på den første delen av historien, jeg endret noen forutsetninger og forkastet noen av de tidligere punktene jeg hadde skrevet ned, og måtte skrive meg inn i fortsettelsen, scene for scene, hendelse for hendelse.
Jeg har enda en gang plottet ut en hel historie før jeg har skrevet et eneste ord. Det er andre gang dette har skjedd i hele den tiden jeg ar skrevet, og det er en slik rush-av-inspirasjon-greie som man bare hører om. Forrige gang endte historien opp i et jag gjennom Nord-Europa, denne gangen havner min hovedperson i trøbbel i Spania.
Etter å ha vurdert det en stund har jeg tatt det steget å betale for en profesjonell tilbakemelding på et manus. Jeg føler at dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Gode, relevante kommentarer, klargjøring av hva som er nødvendig og ikke nødvendig å ha med, et utall kommentarer på språk, plott, struktur og karakterer har gjort manuset mitt svært mye bedre.
Når jeg er i gang med skrivingen har jeg et mentalt bilde av den kommende handlingen som åpne dører i en korridor, jeg vet hva som skal være i rommene innenfor, men ser dem ikke tydelig, ikke før jeg kommer dit, skrivemessig.
Det sies at man må vite hvem man skriver for. At man må være bevisst sitt publikum, og så å si finne seg et marked. Det er antakelig riktig, men i mitt hode er det hemmende for inspirasjonen. Jeg vil skrive ut fra karakterene, ikke ut fra et eventuelt publikum.
Jeg synes ikke det alltid er lett å plotte ut hele hendelsesrekker, scener eller personer, jeg må skrive meg inn i historien, det må dukke opp i bevissthetsstrømmen som oppstår når jeg er i en flow-situasjon, dvs. der skriveflyten går så lett at det bare er å henge med så lenge som mulig.
alt som skrives skal være der av en grunn, alt som introduseres; personer, episoder, karakterenes væremåte eller ting de sier i forbifarten, alt har en mening når sluttstrek settes for historien, om det er etter åtti eller to hundre tusen ord. Alt må henge sammen til slutt, ellers er historien uforløst. Kunsten må være å skrive det så godt at det ikke blir for innlysende.
Hvilken opplevelse å ha en gammel idé som plutselig forløses i et ras av inspirasjon.
Den Upubliserte 