Plotting

En sjelden foreteelse

Jeg har enda en gang plottet ut en hel historie før jeg har skrevet et eneste ord. Det er andre gang dette har skjedd i hele den tiden jeg ar skrevet, og det er en slik rush-av-inspirasjon-greie som man bare hører om. Forrige gang endte historien opp i et jag gjennom Nord-Europa, denne gangen havner min hovedperson i trøbbel i Spania.

Oppbygging

Vanligvis bygger jeg opp historiene omkring en bærende idé, en introduserende hendelse – eller et oppslag, som jeg kaller det for meg selv. Deretter får historien utfolde seg og ta meg dit den leder meg. Aberet med dette er at det blir en del mislykkede oppstarter, og jeg kommer bare et stykke på vei. Plotting av fulle historier har jeg ikke drevet med fordi jeg har hatt en følelse av at det vil binde meg for mye, at historien vil bli ‘smalere’, på et vis. Men jeg har altså gjort det tidligere, og i vinter, etter en lengre periode der jeg ikke fikk skrevet på grunn av andre ting jeg var nødt til å drive med, kom historien i et ras av inspirasjon.

Inspirasjonen

Utgangspunktet var en enkelt setning, eller en episode, som kom i en eller annen tv-krim som stod på. det ga følgende idé: Et overvåkningskamera i en hage fanger opp en person som skulle ha vært død i åtte år. Enkelt og greit. Hvem var han, hvorfor var han i hagen, hvorfor dukket han opp etter åtte år, hvem bodde i huset som hagen tilhørte. Det dukket opp en uendelighet av spørsmål, så jeg begynte å plotte en punktvis handling som ga en tidslinje og en sekvens til hendelsene.

Fra plott til tekst

Dette ga en liste på omkring 50 punkter, der hvert punkt kunne bli et fullt kapittel, som hos meg bør ha en gjennomsnittslengde på 1000 – 1500 ord. Hvis dette fungerte burde det gi et tekstlig utgangspunkt på minst 60 000 ord. Sannheten er en annen, selvsagt. De første punktene, intrigen, hendelsene i som gradvis avslører problemstillingene ga ytterligere punkter til listen, slik at den nå er på 65 punkter, altså en tekst på nærmere 70′ ord, om alt klaffer. Det er et godt utgangspunkt for det jeg mener er en full historie, som hos meg ender på pluss/minus 85′ og 100′ ord. Men det viser seg altså at den siste halvdelen av historien er vanskeligere enn som så, å få tidslinjen til å gå opp, og få alle trådene til å føyes pent sammen ble mer vrien når de første 45 punktene var gjort om til kapitler. Den er rett og slett mye tregere skrevet etter å ha nådd halvveien.

Avslutninger

Nå har jeg alltid hatt litt problemer med å få skrevet avslutningene. De skal være logiske, troverdige og ikke minst spennende. Å finne en original slutt er ofte et problem, jeg har skrevet om avslutninger fullstendig på mange av historiene mine. Plottingen inneholder en del punkter som antyder hvor jeg vil at historien skal gå, men på dette tidspunktet er det hele mer som en idedrodling uten svært godt fokus på detaljene. De må komme i tekstskrivingen, og det er alltid slik at skrivingen i seg selv initierer hva som skal skje videre. Det er også slik at den første ideen kan bli forkastet helt for en annen, og det er i ferd med å skje nå. Nye punkter har kommet til gjennom kapitlene som blir skrevet. Karakterer endrer seg og initierer handling som tar historien i en litt annen retning. På dette punktet (den siste tredjedelen av historien) skriver jeg tilfeldige kapitler med utgangspunkt fra plottingen, men ikke låst til tidslinjen, og dette gir nye ideer til fortsettelsen og videre mot finalen. Det gir en annen ende enn den som jeg opprinnelig plottet, men slik det ser ut så langt gir den også en bedre spenningskurve og ikke minst en logisk kobling mellom personer som jeg tidligere hadde et problem med å få til å møtes.

Til slutt:

Det ser ut til at jeg skal greie å få en historie ut av det. Jeg har skrevet 7000 ord i løpet av den siste uken, så det er framdrift mot slutten. Plotting har nok en gang fungert for meg, men det er noe interessant med dette. Historien får en litt annen karakter. Det er mer bevegelse. Større avstander og mindre kammerspill, om du vil. Og den får mer preg av thriller enn av ren krimhistorie. Så, uansett om jeg finner at dette er en måte å skrive på, vil jeg fortsette på den måten jeg ellers gjør, å bygge en handling steg for steg, kapittel for kapittel og jeg ikke er sikker på hvor jeg ender før jeg er helt på slutten. Men får jeg flere lyspære-over-hodet-opplevelser tar jeg dem gjerne med.

Veien fra ide til ferdig historie II En ny historie. Om å virkelig finne flyten. Den mentale korridoren. Fra idé til ferdig historie I.