Etter å ha vurdert det en stund har jeg tatt det steget å betale for en profesjonell tilbakemelding på et manus. Jeg føler at dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Gode, relevante kommentarer, klargjøring av hva som er nødvendig og ikke nødvendig å ha med, et utall kommentarer på språk, plott, struktur og karakterer har gjort manuset mitt svært mye bedre.
Kategori: skriveråd
En ny historie. Om å virkelig finne flyten.
Jeg har alltid undret meg på hva som utløser ideene, hvor alt kommer fra. Noen historier kan sitte langt inne, men når det først løsner, er det bare å skrive. Assosiasjoner, erfaring, tidligere historier, den dynamikken som historien selv utgjør, alt er med på å fylle ut handling til en hel historie. Den siterte fortellingen har et persongalleri på over 30 personer og fire tidslinjer både i fortid og nåtid, og enda ytterligere parallelle handlinger å holde styr på.
Den mentale korridoren. Fra idé til ferdig historie.
Når jeg er i gang med skrivingen har jeg et mentalt bilde av den kommende handlingen som åpne dører i en korridor, jeg vet hva som skal være i rommene innenfor, men ser dem ikke tydelig, ikke før jeg kommer dit, skrivemessig.
Ti feil jeg har gjort
Selvkritikk er en vanskelig øvelse, og en av de beste måtene å bli bedre på er å få nye øyne på skrivingen. Noen ganger er innspillene sant å si direkte irriterende, men et nytt synspunkt på ting vil nesten alltid kunne gi et bedre resultat. Gjennom årene har jeg langsomt luket ut ting som har stått i veien for en vellykket historie, og det har jeg gjort ved å lytte til kritikk, og være ydmyk nok til å vite at jeg ikke alltid har rett.
Om å kjenne sitt publikum
Det sies at man må vite hvem man skriver for. At man må være bevisst sitt publikum, og så å si finne seg et marked. Det er antakelig riktig, men i mitt hode er det hemmende for inspirasjonen. Jeg vil skrive ut fra karakterene, ikke ut fra et eventuelt publikum.
Å skrive seg varm. Om å lete etter flyten.
Jeg har aldri hatt et prosjekt som bare må ut, aldri hatt ,en slik type driv til å skrive ut fra et raseri eller en fortvilelse som utvikler seg til Den Ene Boken, som skrives i en virvelvind av inspirasjon og determinasjon. Jeg driver med fiksjon, med plottutvikling, med konstruksjon av karakterer, med løsing av krimgåter. Dermed må det en annen type inspirasjon til for å få fart på et skriveprosjekt. Jakten på Den Store Flyten.
Alt jeg har skrevet må være med! Om selvjustis.
Det er så mange scener og hendelser som utgjør en historie, ikke bare den lineære handlingen som i en krimfortelling leder mot løsningen, men alt det karakterene opplever, hvordan de forholder seg til andre i historien, hvem de er, og hvordan de ble den de er. Hvilke av alle disse scenene er det mulig å fjerne uten å ødelegge hele historien? Alle trenger en streng redaktør på skulderen med en fet rødblyant mellom fingene, som stryker alt det du i utgangspunktet ønsker å beholde, slik at det som står igjen er en historie uten overflødigheter.
Hvilken type er karakteren din?
Jeg graderer karaktertypene i en historie etter viktighet og funksjon og kaller dem 'arketyper' og 'klisjeer'. En Arketype har få, men klare trekk, forskjellige arketyper i samme historie får sin del av et spekter av karaktertrekk som spiller mot hverandre. Konfliktene blir klarere, personlighetene tydeligere. På sin side er klisjeen mer overfladisk og en mer generell karakter forbeholdt bifigurene i en historie. Man kan si at tante Sofie er en arketype mens politimester Bastian er en klisjé. Eller at Varg Veum er en arketype mens politimannen Hamre er en klisjé.
Hva, var det faktisk dette som skulle skje i historien min?
Jeg synes ikke det alltid er lett å plotte ut hele hendelsesrekker, scener eller personer, jeg må skrive meg inn i historien, det må dukke opp i bevissthetsstrømmen som oppstår når jeg er i en flow-situasjon, dvs. der skriveflyten går så lett at det bare er å henge med så lenge som mulig.
Skal du på kurs?!; Nei, skrive lyt en gjøra sjøl.
Jeg skriver fordi det er morsomt å konstruere en fortelling, å finne karakterer med særpreg og plassere dem i situasjoner som de må komme seg ut av, fordi jeg vil fortelle denne historien deres, som utvikler seg etter hvert som handlingen utfolder seg og jeg lærer karakterene å kjenne. Om noen liker denne historien og om jeg greier å få interesse fra et forlag er det egentlig en bonus, for jeg har allerede hatt en suksess i mitt eget hode ved å greie å lage en historie i full romanlengde med en handling som henger sammen i alle ledd.
Den Upubliserte 