Tilbake i bloggingen. Tidsklemme for amatørskriveren.

Det er for liten tid

Det er amatørskriverens lodd å ikke ha tid. Det er så mye man skal rekke, alt dette som tvinger seg foran i køen og sender favorittprosjektet  halvt ut i glemsel. Man hadde flyt i skrivingen, det var noe godt på gang, det var vinter og ingen store oppgaver som trakk deg vekk fra konsentrasjonen. Så kom sommeren og det var oppgaver på jobb, det var oppgaver i heimen, det var i det hele tatt altfor mye som tok fokuset vekk fra skrivingen, som  ubønnhørlig ble parkert, og det på en plass du knapt husket hvor var.

En annerledes sommer

Jeg har hatt en slik sommer der alt har skjedd. Jeg var godt i gang med en historie på vårparten, men var pent nødt til å parkere den fordi det var så mye annet som kom i veien. Vi har bygd om hagen og satt opp en ny hagestue på egen hånd, det har vært begravelser, bryllup og barnedåp, og ingen mulighet til å tenke på det som tross alt er et hobbyprosjekt. Det blir skjøvet unna, lenger ned i underbevisstheten, lenger unna fokus. Og ukene gikk.

En brutt kontinuitet

Alt dette andre, dvs. det livet man lever, kommer i veien for skrivingen, slik er det bare. Det eneste som er mulig er å snike seg til noen stunder innimellom øktene, men da er det lett for at skrivingen blir fragmentert, det man føyer til passer dårlig til det man opprinnelig skrev og det er vanskelig å finne igjen flyten fra våren. Vanligvis er jeg flink til å koble meg inn på historiene mine igjen, men noen ganger holder det hardt, spesielt når det har gått to måneder siden sist jeg fikk sitte i ro og skrive. Likevel har jeg hele tiden ideer i hodet, tanker om plott, løsninger på scener jeg ikke har fått til i tidligere utkast.

Det blir vel bedre

Nå kommer høsten, og snart er det mulighet for å roe ned litt, og da blir det mer tid til å dyrke denne hobbyen. Jeg har fått en refusjon igjen, slik er det bare, men sender ufortrødent til andre forlag. Historier som jeg ser på som vellykkede, men som forlagene tydeligvis ikke er enige i parkerer jeg etter hvert og sender andre, nyere, kanskje bedre, kanskje dårligere historier. Det er vanskelig å vurdere. Likevel forsøker jeg. Ikke i panikk over å bli refusert, men i et ønske om å greie å få gitt ut en historie under eget navn, en historie som andre kan ønske å lese.

Jeg er i alle fall optimist

I løpet av denne innholdsrike sommeren har jeg til tross for alt som har skjedd og foregått greid å få ned noen ideer å jobbe videre på, jeg har også sett hva jeg kan endre i et par enda ikke ferdige manus, det blir tredje versjon av et av dem, men nå går det seg til.
Høsten kommer, da blir nok alt bedre, sa han optimistisk.

Til slutt:

Jeg vil i gang med skrivingen igjen, og med bloggingen, dette siste er en måte for meg selv å fokusere på skrivingen også, jeg får ned mine egne ideer, jeg bygger selvtillit. Kanskje det jeg skriver i denne bloggen kan hjelpe andre, det er i alle fall tanken, så mange amatørskrivere som finnes der ute. Jeg vet at skriveråd kan være direkte irriterende, alle disse plakatene på Pinterest og slike steder der det står “fem punkter som gjør deg til en suksessrik forfatter” og lignende fraser. Mitt fokus er å formidle hva jeg har erfart med skriving, ting som kan hjelpe andre amatører som meg selv. Jeg innrømmer glatt dette;  jeg er en amatør, men har skrevet i årevis og har prøvd og feilet med det meste i løpet av disse årene og den millionen med ord jeg har klort ned. (https://wp.me/PbHjVr-6)
Nå ser jeg fram til en mørk innehøst der jeg får substans til ideer, fasong på løse skisser, og konklusjoner på historier jeg grunner på.