På et tidspunkt forstod jeg at det er struktur i språk. Det var nesten som en liten åpenbaring; jeg ante plutselig at det lå noe der, noe jeg ikke før hadde sett. Jeg innså at jeg hadde kommet til et punkt der jeg forstod språk på en annen måte; hvordan en endret rekkefølge på ord kunne forandre meningen i hele avsnitt, at en justert synsvinkel kunne endre en scene fra uinteressant til skjerpet. Det handler om strukturen, om hvordan setninger innvirker på hverandre, hvordan selve oppbyggingen av den enkelte setningen er viktig for hva som blir fortalt.