En møysommelig prosess: om å få til avslutningen.

den siste delen av historien etter drøye 50' ord ble en mye vanskeligere og mer møysommelig prosess enn jeg hadde håpet på. Det var ikke bare å plotte episoder slik jeg hadde gjort på den første delen av historien, jeg endret noen forutsetninger og forkastet noen av de tidligere punktene jeg hadde skrevet ned, og måtte skrive meg inn i fortsettelsen, scene for scene, hendelse for hendelse.

Plotting

Jeg har enda en gang plottet ut en hel historie før jeg har skrevet et eneste ord. Det er andre gang dette har skjedd i hele den tiden jeg ar skrevet, og det er en slik rush-av-inspirasjon-greie som man bare hører om. Forrige gang endte historien opp i et jag gjennom Nord-Europa, denne gangen havner min hovedperson i trøbbel i Spania.

Research. Nettsøk eller stabler med leksika?

Jeg er en amatørskriver. Tiden jeg bruker på skriveri kommer utenpå alle daglige gjøremål. Dermed er denne tiden dyrebar, og i den første inspirerte raptusen i et prosjekt bruker jeg vanligvis liten tid på å søke etter detaljer og fakta, fordi jeg anser dette som unødvendig for å forfølge historien og den opprinnelige ideen. Leting etter detaljer stopper framdrift og kan fort kvele umiddelbarheten i skrivingen. Kort sagt - det er fort gjort å researche en historie i hjel. Det har selvsagt resultert i at jeg har måttet skrive om større deler av plott fordi premissene har vært direkte feil.