Amatørskriveblogg.
Jeg har skrevet om forskjellige figurer gjennom årene, og har i løpet av den tiden flyttet fokuset fra noen av dem over på andre. Dette fordi de fungerte bedre, eller fordi de første kjentes utdaterte eller oppkonstruerte. Slik ble bifigurer i disse historiene hovedfigurer i de neste.
Jeg har ingen oppskrift på hvordan jeg lager en karakter, men det er vel gjort ut fra arketyper. Bakgrunn, kjønn, lynne, hentes ut fra hodet mitt og settes sammen til den karakteren jeg ønsker at dette skal være. Det de har til felles, er at de aldri er blåkopier av venner og kjente, det blir feil i hodet mitt.
Etter å ha vurdert det en stund har jeg tatt det steget å betale for en profesjonell tilbakemelding på et manus. Jeg føler at dette er noe av det smarteste jeg har gjort. Gode, relevante kommentarer, klargjøring av hva som er nødvendig og ikke nødvendig å ha med, et utall kommentarer på språk, plott, struktur og karakterer har gjort manuset mitt svært mye bedre.
Jeg har alltid undret meg på hva som utløser ideene, hvor alt kommer fra. Noen historier kan sitte langt inne, men når det først løsner, er det bare å skrive. Assosiasjoner, erfaring, tidligere historier, den dynamikken som historien selv utgjør, alt er med på å fylle ut handling til en hel historie. Den siterte fortellingen har et persongalleri på over 30 personer og fire tidslinjer både i fortid og nåtid, og enda ytterligere parallelle handlinger å holde styr på.
“Hva gjør denne figuren her, egentlig? Han bare kommer inn i handlingen og er der, uten at det skjer noe som helst med ham.”
Jeg skal i et par innlegg snakke litt om dette med å utforme en historie.På forhånd aner jeg ikke hvilken stemning en slik tekst vil få, og jeg planlegger heller aldri å skrive i noen spesiell stil eller form, ikke siden jeg forkastet hardkokt-sjangeren med min første detektiv har jeg forsøkt å skrive innenfor en … Fortsett Utforming av en historie 1
Den Upubliserte 