Selvkritikk er en vanskelig øvelse, og en av de beste måtene å bli bedre på er å få nye øyne på skrivingen. Noen ganger er innspillene sant å si direkte irriterende, men et nytt synspunkt på ting vil nesten alltid kunne gi et bedre resultat. Gjennom årene har jeg langsomt luket ut ting som har stått i veien for en vellykket historie, og det har jeg gjort ved å lytte til kritikk, og være ydmyk nok til å vite at jeg ikke alltid har rett.
Stikkord: selvkritikk
Alt jeg har skrevet må være med! Om selvjustis.
Det er så mange scener og hendelser som utgjør en historie, ikke bare den lineære handlingen som i en krimfortelling leder mot løsningen, men alt det karakterene opplever, hvordan de forholder seg til andre i historien, hvem de er, og hvordan de ble den de er. Hvilke av alle disse scenene er det mulig å fjerne uten å ødelegge hele historien? Alle trenger en streng redaktør på skulderen med en fet rødblyant mellom fingene, som stryker alt det du i utgangspunktet ønsker å beholde, slik at det som står igjen er en historie uten overflødigheter.
Den Upubliserte 