Amatørskriveblogg.
Jeg har skrevet om forskjellige figurer gjennom årene, og har i løpet av den tiden flyttet fokuset fra noen av dem over på andre. Dette fordi de fungerte bedre, eller fordi de første kjentes utdaterte eller oppkonstruerte. Slik ble bifigurer i disse historiene hovedfigurer i de neste.
Forfatteren beskriver et redigeringssystem utviklet i Word, bestående av koder og kommentarer for å forbedre skriveprosessen. Systemet hjelper med å identifisere faktafeil, overvåker kontinuitet og opprettholder struktur i manus. Dette gir forfatteren bedre kontroll over teksten og sikrer kvalitet.
Det er når det kommer til å snakke om disse amatørgreiene at ting har kjentes litt ... skummelt, kanskje. Så jeg ble for noen uker siden kontaktet av lokalavisen om et intervju om disse prosjektene mine, og journalisten visste tydeligvis om alt dette. Så da tenkte jeg, hvorfor ikke.
Utfordringen med tidskoden Det er alltid en utfordring å få tidskoden til å gå opp når man skriver krim. Ting skjer ofte innenfor korte tidsrammer, med mange hendelser i rask rekkefølge, og det problematiske blir å få det til å passe med tiden man har til rådighet uten at de virker som om man kanaliserer … Fortsett Om tidskode i krimskriving
Jeg har enda en gang plottet ut en hel historie før jeg har skrevet et eneste ord. Det er andre gang dette har skjedd i hele den tiden jeg ar skrevet, og det er en slik rush-av-inspirasjon-greie som man bare hører om. Forrige gang endte historien opp i et jag gjennom Nord-Europa, denne gangen havner min hovedperson i trøbbel i Spania.
Even vagger med hodet. «Nei. Jeg er ikke så veldig glad i jula lenger. Alt som loves blir ikke… jeg mener, det snakkes om barnet som ble født, men det blei vel bare hule løfter, blei det ikke? Så jeg synes det liksom er litt stusselig med jula etter hvert. Og alle vi kjente er forsvinni, og … hør, hva er det vi hører?» Han løfter hodet og ser ut i luften etter en metallisk lyd som gir gjenlyd mot parkeringshuset førti meter lenger bort. Jenny ser skøyeraktig bort på ham. « Nå tuller’u att, Even, det er jo bare lyden fra stasjon'!"
Folk liker forskjellige ting. Det er greit nok. Min mening teller ikke for noe, men det er fremdeles min mening. Jeg liker elegant fortalte historier, velskrevne og gjerne med en grad av eskapisme, de kan godt være brutale, men det må fremdeles være realistisk og det må ikke være grotesk til det patologiske. Eller subsidiært patologisk til det groteske. Det må fremdeles fortelles med stil og troverdighet. Og det er akkurat det jeg forsøker å få til med min egen skriving.
Jeg har i mange år skrevet låter. Pop, rock, viser, og har hatt et band der jeg har fått spille mange av disse. Låter og låtskriving har sin egen logikk og sin egen dynamikk, men det er ting i det som jeg kan relatere til det å skrive en prosatekst. Poengene på rett plass En … Fortsett Det musikalske som inspirasjon
Er det vits å fortsette? Hva er egentlig vitsen? Sitte slik og skrive for en skrivebordsskuff eller for noen få venner og kjente? Er ikke det som å være passasjer på et leketog som bare går i sirkler uten å komme noen vei? Men jeg liker å lage historier, skape karakterer, situasjoner, så jeg får … Fortsett Driv etter å skrive
Jeg har ingen oppskrift på hvordan jeg lager en karakter, men det er vel gjort ut fra arketyper. Bakgrunn, kjønn, lynne, hentes ut fra hodet mitt og settes sammen til den karakteren jeg ønsker at dette skal være. Det de har til felles, er at de aldri er blåkopier av venner og kjente, det blir feil i hodet mitt.
Den Upubliserte 