Even vagger med hodet. «Nei. Jeg er ikke så veldig glad i jula lenger. Alt som loves blir ikke… jeg mener, det snakkes om barnet som ble født, men det blei vel bare hule løfter, blei det ikke? Så jeg synes det liksom er litt stusselig med jula etter hvert. Og alle vi kjente er forsvinni, og … hør, hva er det vi hører?» Han løfter hodet og ser ut i luften etter en metallisk lyd som gir gjenlyd mot parkeringshuset førti meter lenger bort. Jenny ser skøyeraktig bort på ham. « Nå tuller’u att, Even, det er jo bare lyden fra stasjon'!"
Stikkord: klisjeer
Om karakterer, antagonister og protagonister.
Jeg graderer karaktertypene i en historie etter viktighet og funksjon og kaller dem 'arketyper' og 'klisjeer'. En Arketype har få, men klare trekk, forskjellige arketyper i samme historie får sin del av et spekter av karaktertrekk som spiller mot hverandre. Konfliktene blir klarere, personlighetene tydeligere. På sin side er klisjeen mer overfladisk og en mer generell karakter forbeholdt bifigurene i en historie. Man kan si at tante Sofie er en arketype mens politimester Bastian er en klisjé. Eller at Varg Veum er en arketype mens politimannen Hamre er en klisjé.
Den Upubliserte 