Even vagger med hodet. «Nei. Jeg er ikke så veldig glad i jula lenger. Alt som loves blir ikke… jeg mener, det snakkes om barnet som ble født, men det blei vel bare hule løfter, blei det ikke? Så jeg synes det liksom er litt stusselig med jula etter hvert.  Og alle vi kjente er forsvinni, og … hør, hva er det vi hører?» Han løfter hodet og ser ut i luften etter en metallisk lyd som gir gjenlyd mot parkeringshuset førti meter lenger bort. Jenny ser skøyeraktig bort på ham. « Nå tuller’u att, Even, det er jo bare lyden fra stasjon'!"